Sikkerhetskultur handler om mennesker

– Den menneskelige faktor griper inn på alle stadier av en uønsket hendelse, både før, under og etter at krisen er håndtert. Ledere og ansatte i alle virksomheter må kunne samhandle. Det betinger god situasjonsforståelse. Scenariobaserte øvelser gir god gevinst, sier kriserådgiver Ole Andrè Bråten. – Hver enkeltes vurdering og handling spiller en avgjørende rolle når krisen oppstår og utvikles, sier han.

Ole Andrè Bråten har praktisk erfaring med krisehåndtering, både nasjonalt og internasjonalt. Som tidligere politioverbetjent og høgskolelektor ved Politihøgskolen har han arbeidet med alle aspekter innen fagområdet. I tillegg til utdanning fra forsvar og politi har han mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi. Han arbeider i dag med opplæring og rådgivning innen krisehåndtering.

– Effektiv krisehåndtering er viktig for enhver organisasjon. Alle nivåer må være forberedt og trent på hvordan kriser skal håndteres. Gjennom mental trening, stressmestring, samhandling og effektiv ledelse kan kritiske hendelser håndteres optimalt, understreker Ole Andrè Bråten. Begrepet «kritiske hendelser» omhandler uønskede hendelser og «villede handlinger». En snakker om safety og security. Eksempler på uønskede hendelser er en flom, skred, brann og togavsporinger. Trakassering, trusler og vold representerer noen av de elementer som kan karakteriseres som ondsinnede handlinger der noen vil oppnå noe og ikke viker tilbake for å bruke makt.

ERKJENNELSE – Det er helt grunnleggende at det i en virksomhet er en erkjennelse om at kritiske hendelser ikke er noe som bare rammer andre. Virksomhetens leder må være helt bevisst på dette og utøve godt lederskap ved å sette spørsmål rundt forebygging og beredskap høyt på dagsorden for derved å sende et sterkt signal til alle ledd i organisasjonen. Som kriserådgiver opplever jeg en voksende opptatthet av å skape god sikkerhetskultur. Det dreier seg selvsagt primært om liv og helse, men lang driftstans kan også innebære tap av kunder, markedsandeler og, ikke minst, omdømme, fremhever Ole Andrè Bråten.

Krisehåndtering dreier seg først og fremst om hvordan enkeltpersoner kan mestre sine arbeidsoppgaver i en krise.

– Vi må derfor ha en grunnleggende forståelse for det enkelte individs møte med en krise. Den samme kunnskapen er grunnlaget for å forstå samhandling og samarbeid mellom enkeltindivid i grupper og team. Også ledere tar med seg sine individuelle egenskaper inn i en krise. De må kunne mestre både eget og andres stress før de kan samhandle med og utøve ledelse overfor andre, sier Bråten.

I sin bok «Håndbok i krisehåndtering », skriver han at stress er en uunngåelig faktor i en krisesituasjon. – Ja, og det er nødvendig å ha kunnskap om de ulike former og hvordan krisen oppleves på kroppen. Veien videre blir da gjennom trening å kunne forstå og mestre den aktuelle situasjon. For en leder er det viktig å sørge for at en har god situasjonsforståelse og at de ulike ledd i virksomheten kan samhandle. Det betinger igjen at kunnskapene tilflyter de ansatte og de team som skal være i beredskap når noe uventet inntreffer, understreker Ole Andrè Bråten.

MÅ HANDLE RASKT – Å kunne mestre sitt eget stressnivå er, sammen med god situasjonsforståelse, grunnleggende for å kunne lykkes med å håndtere en krise på en optimal måte. Et veløvd team kjennetegnes ved å ha fullt fokus på den aktuelle hendelse og kunne handle raskt. Situasjonsforståelsen må derfor forankres i gruppen som en felles mental modell for selve håndteringen. Der dette er etablert, øker ytelsen og effektiv samhandling, fremhever Bråten.

SCENARIOBASERT TRENING I enkelte virksomheter kan muligheten for at en krise kan oppstå ansees som å være nærmest ikke eksisterende. Selv om kanskje både ledelsen og ansatte gir inntrykk av at alt er såre vel, kvier en seg for å innrømme at en innerst inne vet at det ikke er tilfelle. Dersom en krise oppstår er det ikke uvanlig at ledelsen skylder på ansatte eller andre, men forskyver det faktum at ansvaret ligger hos dem selv.

– Som kriserådgiver gjør jeg lederen kjent med de mekanismene en må ta tak i og lærer vedkommende hvordan de skal håndteres. Det er nødvendig å understreke at god sikkerhetskultur har stor overføringsverdi til den daglige drift, og at temaet hører hjemme helt inn på styrerommet. En robust sikkerhetskultur betinger at en må kartlegge hvilke scenarioer som vil kunne inntreffe, for så å øve på disse. Det kan ikke understrekes nok at den individuelle mestring må inngå som en del av selve teamet der fokus på samspill med andre er sentralt. Den scenariobaserte treningen må evalueres og de ulike medlemmer av teamet må få innsikt i teamets totale oppgaver og gjerne bytte roller, slik at de får erfaring med å utføre andre oppgaver enn de selv har. På denne måten videreutvikles teamets felles situasjonsforståelse, sier Ole Andrè Bråten.

Han poengterer at en virksomhet i dagens mediasamfunn må ta strategiske grep når det gjelder krisekommunikasjon. Måten en takler media på er en vesentlig suksessfaktor for det totale bildet av krisen. – Dette må det selvsagt øves mye på. Mitt hovedinntrykk er at virksomheter innen ulike bransjer og næringer er blitt mer profesjonelle i krisehåndtering og at de som er gode ønsker å bli bedre. På den annen side er nok både bedrifter og organisasjoner som har et forbedringspotensiale, sier kriserådgiver Ole Andrè Bråten.

Kilde: Intervju, Trygge Samfunn