Nye strategier, metoder og verktøy for redusert sykefravær og økt trygghet i norsk arbeidsliv

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) beskriver at ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, har vi sett at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværsnivå (21 dager+) blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold. De beskriver at det er særlig sosionomer, vernepleiere, helse- og omsorgsarbeidere og sykepleiere som er utsatt for vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Vi ser i tillegg at ansatte innen oppvekst- og utdanningssektoren i økende grad er eksponert. Juli 2019 lanserte vi i samarbeid med Cappelen Damm Undervisning nye håndbøker som praktiske oppslagsverk for både ansatte og studenter - til daglig bruk for å øke tryggheten innen de mest eksponerte bransjene i norsk arbeidsliv.

NYE STRATEGIER FOR HELSE- OG SOSIALSEKTOREN

Vold, trusler og trakassering oppleves av mange som arbeider i helse- og sosialsektoren, og er et problem som går ut over helsen, arbeidsmiljøet og sikkerheten til dem som rammes. Håndboken er et praktisk oppslagsverk for ansatte og studenter - men også nyttig lesning for både verneombud, tillitsvalgte og andre ansatte innen HR, HMS, faglig kvalitet og utvikling.

NYE STRATEGIER FOR oppvekst- og utdanningssektoren

Vold og trusler er et samfunnsproblem som i økende grad berører oppvekst- og utdanningssektoren. Praktiske råd for alle som har sitt virke på skoler og i barnehager, og for studenter på vei inn i disse viktige yrkene. Du vil få et nytt perspektiv på hvordan du sammen med dine kollegaer kan oppnå økt trygghet med praktiske sjekklister samt rammeverk for øvelser og trening.

Aktuelt

Ny risikoanalyse for utvikling av robuste virksomheter og et tryggere samfunn

Krisebegrepet benyttes ofte for å beskrive en situasjon som har kommet ut av kontroll. Men vi kan håndtere hendelser som er langt mer krevende enn vi i utgangspunktet skulle tro vi kunne mestre, krisehåndtering kan læres.

Et mye omtalt eksempel på effektiv krisehåndtering er en hendelse som utspant seg over New York da et passasjerfly med 150 passasjerer fikk motorproblemer. Kapteinen hadde tilsynelatende to valg: å lande på flypla sen som flyet hadde tatt av fra, eller på en nærliggende flyplass. Det var imidlertid så vanskelig å fly med motorproblemene at dette ikke ville la seg gjøre. Kapteinen handlet hurtig og fant et nytt alternativ for nødlanding, Hudson River.

Han meldte raskt fra om dette, slik at nødetatene kunne komme i posisjon. Når nødlandingen var gjennomført, gikk han gjennom flyet to ganger for å forvisse seg om at alle passasjerene var evakuert – før han selv forlot flyet. Dette er uten tvil et eksempel til etterfølgelse. Kaptei- nen mestret stresset i situasjonen og utførte en god situasjonsvurdering med høy grad av situasjonsforståelse. Han hadde ikke mulighet til å vente lenger og handlet. Et fellestrekk ved de fleste kriser er imidlertid at man ikke handler – hverken tidlig nok eller effektivt nok.

Gjennom ny metodikk for analyse av risiko gjennomgår våre erfarne rådgivere viktige momenter knyttet til krisehåndtering på ulike nivå i deres virksomhet. Deretter får du gjennom våre kompetanseprogram få presentert konkrete tiltak som i stor grad øker evnen til effektiv krisehåndtering. Du vil lære hvordan du kan mestre stress og utfordringer alene, hvordan du kan forberede deg sammen med dine kollegaer til å håndtere en krise, og hvordan effektiv kriseledelse kan utøves. Noen av virksomhetene vi møter vil få bruk for denne kunnskapen daglig. Andre vil sitte igjen med kunnskap de først får bruk for den dagen det uventede inntreffer.