Aktuelt

Hva de nye kravene til psykososialt arbeidsmiljø betyr i praksis

Fra 1. januar 2026 er regelverket for psykososialt arbeidsmiljø tydeliggjort. Arbeidstilsynet har varslet veiledning først, deretter tilsyn. Her er hva du trenger å forstå - og gjøre.

I 2025 fullførte Arbeidstilsynet et femårig arbeid med å utvikle tydeligere regelverk for det psykososiale arbeidsmiljøet. Endringene trådte i kraft 1. januar 2026, og nyhetssaken om de nye kravene var med god margin den mest leste saken på arbeidstilsynet.no i hele 2025 - med nær 17 000 besøk.

Interessen er forståelig. For første gang er psykososiale arbeidsmiljøfaktorer regulert med en tydelighet som gjør det vanskelig å se bort fra dem.

Hva endret seg egentlig?

Det er viktig å forstå at dette formelt sett ikke er nye krav. Det er en presisering og tydeliggjøring av allerede gjeldende krav. Men denne distinksjonen er mer juridisk enn praktisk. For virksomheter som aldri har jobbet systematisk med psykososialt arbeidsmiljø - og det gjelder mange - innebærer tydeliggjøringen at de nå må gjøre noe de burde ha gjort hele tiden, men som de har kommet unna med å la være.

Kjernen er denne: arbeidsgiver har plikt til å kartlegge, vurdere og dokumentere psykososiale forhold proaktivt. Ikke bare når det har oppstått et problem, men som en del av det systematiske HMS-arbeidet. 

Samtidig er det flere presiseringer i arbeidsmiljøloven og tilførende forskrifter som er nye. 

Tallene som bør bekymre deg

Arbeidstilsynets årsrapport for 2025 inneholder flere funn som setter situasjonen i perspektiv.

Psykiske lidelser utgjorde i underkant av 9 millioner tapte dagsverk i 2024. Muskel- og skjelettdiagnoser sto for over 11 millioner. Til sammen tilsvarer det 87 000 tapte årsverk. Om lag 500 000 sysselsatte rapporterte om arbeidsrelaterte psykiske plager.

Arbeidstilsynet gjennomførte 2 365 tilsyn rettet mot forebygging av muskel- og skjelettplager og psykiske plager i 2025. I nær to tredjedeler av disse fant de at kartlegging, risikovurdering og tiltak var mangelfulle. I 74 prosent av tilsynene ble det gitt én eller flere reaksjoner - til sammen 5 327 vedtak om pålegg.

Det mest alarmerende enkeltfunnet: kun 46 prosent av norske virksomheter jobber systematisk med risikovurderinger.

I tilsyn med sykehjem og hjemmetjeneste fant tilsynet i overkant av sju av ti virksomheter manglet tilstrekkelig kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak for å beskytte arbeidstakerne mot vold og trusler. I barnevernstjenester var brudd på regelverket om vold og trusler det hyppigste funnet. 

Hva mener Arbeidstilsynet med «psykososialt arbeidsmiljø»?

Begrepet kan virke vagt, men det dekker konkrete forhold som de fleste arbeidsgivere kjenner igjen: hvordan arbeidet er organisert, rolleklarhet, grad av autonomi, arbeidstempo og tidspress, emosjonelle belastninger i arbeidet, sosial støtte fra ledere og kollegaer, konflikter, trakassering, og vold og trusler.

De nye presiseringene operasjonaliserer de psykologiske risikofaktorene i arbeidslivet i stor grad - samtidig som dette er eksempler på faktorer som må vurderes. Det kan være flere risikofaktorer som kan måtte legges til grunn i virksomhetens arbeid. 

Det handler altså ikke om at alle skal ha det hyggelig på jobb -  det handler om at arbeidsmiljøfaktorer som over tid kan føre til sykdom, skal identifiseres og håndteres på samme måte som fysiske risikofaktorer. En virksomhet som kartlegger kjemikalier men ikke tidspress, gjør halve jobben.

Vold og trusler har ikke uten grunnn vært i fokus siden psykososiale arbeidsmiljøfaktorer ble implementert for første gang i 2026. Siden har trakassering - og varsling fått økt fokus.

Disse temaene er knyttet til situasjoner som naturlig kan medføre belastninger for ansatte som opplever risikosituasjonenen - om det er å møte vold og trusler fra kunder, pasienter eller brukere, bli trakassert av en kollega eller varsle om et kritikkverdig forhold. 

Nå har lovgiver definert flere faktorer i arbeidsmiljøloven som potensielle risikofaktorer som de fleste virksomheter vil kunne stå ovenfor. 

De tre vanligste feilene

Etter å ha jobbet med psykososialt arbeidsmiljø siden 2008, ser vi tre gjennomgående feil i virksomheter som sliter med dette.

Den første er at medarbeiderundersøkelsen forveksles med kartlegging. En udefinert medarbeiderundersøkelse eller pulsmåling som måler opplevd trivsel - den kartlegger ikke arbeidsmiljøfaktorer. En forsvarlig kartlegging identifiserer konkrete forhold i arbeidsmiljøet som kan representere en risiko, og kobler disse til de faktiske arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonene i virksomheten.

Den andre er at det mangler en rød tråd.

Arbeidstilsynet påpeker gjentatte ganger at det mangler en tydelig kobling mellom kartlegging, risikovurdering og tiltak. Mange virksomheter har et dokument for kartlegging, et annet for handlingsplan, og et tredje for tiltak - men de henger ikke sammen. Tiltakene adresserer ikke de risikoforholdene som ble identifisert i kartleggingen.

Den tredje er at bedriftshelsetjenesten ikke involveres godt nok. Mange virksomheter er tilknyttet en BHT, men bruker den ikke aktivt i arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidstilsynet har gitt mange pålegg om at virksomhetene trenger faglig kompetanse fra bedriftshelsetjenesten - noe som indikerer at kompetansegapet er betydelig. Samtidig er det forskjeller mellom de som har lovpålagt krav om BHT og de som kan velge å benytte eksterne rådgivere. 

Vi har jobbet i mange år som eksterne rådgivere - både når BHT ønsker bistand eller med rådgivningen til virksomheter som ikke har lovpålagt krav om BHT. 

En siste faktor vi ofte møter er at arbeidstakerne og deres representanter ikke involveres tett nok. I forhold til vold og trusler er det nå pålagt at disse skal involveres når tiltak skal utvikles. Det er ett eksempel på hvordan lovverket også er endret. 

Arbeidstilsynets strategi fremover

Rapporten er tydelig på at Arbeidstilsynet i første omgang vil gjennomføre en stor veiledningsinnsats for å gjøre virksomhetene godt kjent med kravene. Men tilsynsaktivitet vil følge. Arbeidstilsynet har også uttalt at de ønsker å heve bevisstheten om psykososiale forhold slik at virksomhetene arbeider med disse utfordringene på lik linje med fysiske forhold.

For virksomheter som tar dette på alvor, er timingen god. De som etablerer systematisk arbeid med psykososiale risikofaktorer nå, før tilsynsaktiviteten starter, vil være godt forberedt. De som venter, risikerer pålegg, tvangsmulkt og omdømmekostnad.

Hvor starter du?

En pragmatisk tilnærming har tre steg. Først: gjennomfør en kartlegging av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som er knyttet til de faktiske arbeidsoppgavene i din virksomhet. Deretter: gjennomfør en risikovurdering for de identifiserte forholdene. Til slutt: utarbeid en handlingsplan med konkrete tiltak, ansvarlige og tidsfrister - og sørg for at den røde tråden mellom kartlegging, vurdering og tiltak er synlig.

Og husk å involver arbeidstakerne og deres representanter i arbeidet. 

Organisasjonspsykologisk.no bistår virksomheter med kartlegging, risikovurdering og forbedring av psykososiale arbeidsmiljøfaktorer etter arbeidsmiljølovens krav.