Tenk nytt om vold og trusler i arbeidslivet

Vold og trusler er et samfunnsproblem som har rammet Norge særlig hardt. En høyere andel norske yrkesaktive har de senere år oppgitt at de opplever truende og ydmykende oppførsel og er utsatt for fysisk vold i arbeidet, enn yrkesaktive i de fleste andre europeiske land og EU-gjennomsnittet forøvrig.

først publisert i HMS magasinet mandag 19 august 2024

Arbeidsmiljølovgivningen ble for første gang endret i 2006 til å fokusere på temaet - med et forbehold. «Så langt som mulig» skulle arbeidsgiver verne arbeidstaker mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Etter en rekke alvorlige hendelser ble det i 2017 tilført et perspektiv som stiller økte krav til risikoreduserende tiltak, øvelse og trening.

Øvelse og trening i fokus

Øvelse og trening skal gjennomføres med utgangspunkt i lokale risikofaktorer - der virksomhetens ansatte kan møte vold og trusler om vold ved utøvelse av sitt arbeid. Dette kravet har skapt store utfordringer for virksomheter som skal implementere krav til øvelse og trening. Det er ikke overraskende - da effekt av praktisk opplæring kan være utydelig.

Det forskning imidlertid viser er at øvelse og trening med stresspåvirkning kan gi en god effekt, der noen studier viser økt mestring i reelle situasjoner med så mye som 70 %. Det er særlig tilfellet der treningen tilfører deltakerne teknikker for mental forberedelse - slik at de kan overføre læringen til reelle hendelser.

Denne type trening omtaler vi ofte som funksjonell trening - det vil si at vi trener på å utføre en spesifikk funksjon i møte med en spesifikk situasjon der deltakerne kan møte vold eller trusler om vold. Dette dekkes av forskriftens krav om øvelse og trening på bruk av sikkerhetsutstyr.

Dette vil være særlig aktuelt der vi eksempelvis skal gjennomføre trening for ansatte i NAV eller barnevernstjenesten, der de ansatte gjennomfører samtaler med en viss risiko i samtalerom med evakuerinbgsdører og alarmsystem. Her vil man trene på utløsning av alarm og evakuering i trygghet.

I denne type situasjoner vil det være en rekke faktorer som påvirker evnen til situasjsonsvurdering og risikopersepsjon. Ved å simulere ulike situasjoner med ulik risiko vil evne til det vi omtaler som mønstergjenkjenning øke. Det vil si at den ansatte kan gjenkjenne adferd som er tegn på økende risiko for vold eller trusler.

Når denne type øvelser tilpasses - eller utvikles med basis i den lokale risikoen i den enkelte virksomhet i forhold til de oppgaver der det foreligger en risiko.

Der man i tillegg øver på definerte handlingsmønstre med flere ansatte - vil den individuelle mentale forberedelsen, som øker mestring - utvides med en delt situasjonsforståelse der de ulike ansatte har en felles opplevelse av situasjonen.

Minstkrav til sikkerhet i skolen

Utfordringen i dag er knyttet til økende risiko i oppvekst- og utdanningssektoren. Mens stadig flere ansatte innen helse- og sosialsektoren trygges med økte fysiske og tekniske sikkerhetstiltak - opplever skolen en økt risiko sammen med økning i kriminalitet blant barn og unge.

Mens vi kan bygge samtalerom med økte sikkerhetstiltak og sikre soner for de øvrige ansatte på offentlige kontor med økt risiko - er dette ikke mulig på en skole. Her møter de ansatte elevene i klasserom, fellesarealer og uteområder.

Selv om enkelte skole har iverksatt varslingstiltak mot skoleskyting, er den fysiske og tekniske sikkerheten til en viss grad udefinert. Der dagens risiko øker utover dagens nivå, vil vi kunne se for oss krav om det samme fysiske sikkerhetskravene som eksempelvis NAV har implementert nasjonalt med minstekrav knyttet til risikoreduserende tiltak. Det vil kreve at skoleeiere i både kommune og fylke kommer til enighet om et minste sikkerhetskrav i skolen.

Trenger vi et nytt perspektiv på sikkerhet i arbeidsivet?

I dag er sikkerhet mot vold og trusler i arbeidslivet fortrinnsvis knyttes til dimensjonerende psykososiale arbeidsmiljøfaktorere. Virksomheter mottar her ekstern støtte fra bedrifsthelsetjenster der det ikke stilles krav til sikkerhetsfaglig kompetanse for sertifisering som BHT. Tilsyn dimensjoneres i hvorvidt det er gjennomført risikokartlegging, øvelse og trening. Samtidig er det ikke definerte krav til hvordan øvelse og trening skal gjennomføres.

I dag vil mye praktisk opplæring kunne overføres til XR (Extended Reality) - der vi med teknologi som VR og AR kan implementere mer effektive læringsformer. Her ligger også store muligheter for strukturering av en felles sikkerhetskultur. Gjennom denne type teknologi kan man skape en opplevelse av å være tilstede i en krevende situasjon - samtidig som man kan implementere læringsprogram som kan skreddersys for å bygge en mestringstro i møte med krevende situasjoner. Dette vil både kunne redusere risiko for etterreaksjoner og øke mestring av arbeidsoppgaver under press.

Med økende risiko for vold og trusler - er det sentralt å vurdere våre verdier, normer og virkelighetsoppfatninger. Disse byggestene i vår sikkerhetskultur forteller oss hvor viktig sikkerhet er for oss og hvordan dette påvirker vår areidshverdag. Videre er det sentralt å kontinuerlig monitorere den opplevde risiko i normal interaksjon - samt etablere markører for adferd som utløser tiltak som normaliserer situasjonen. Vår oppfattelse av virkeligheten er i høy grad subjektiv. Derfor trenger vi tydelige strukturer og rammer for å veilede oss i møte med vold og trusler i arbeidshverdagen.