Hvordan lykkes med kroppskamera for å forebygge vold og trusler?

Implementering av ny teknologi med bodycams – gjerne kombinert med droner kan skape bedre arbeidsforhold for ansatte i justissektoren i førstelinje.

Først publisert i Stavanger Aftenblad

Norsk politiutdanning trekkes ofte frem som verdens beste. Med et treårig studieløp på bachelornivå og muligheter for både videreutdanning og mastergrad, har politiet løftet frem kompetanse som avgjørende for utøvelse av polititjeneste.

Økte digitale trusler har også gitt økt oppmerksomhet om krav til politiet i det virtuelle rom – men samtidig er det hendelser i den operative delen av polititjenesten som skaper overskrifter. Nok en gang stilles det spørsmålstegn ved politiets maktutøvelse. Er bodycams, kroppskamera, svaret?

Hva med kroppskamera?

Implementering av ny teknologi med bodycams – gjerne kombinert med droner kan skape bedre arbeidsforhold for ansatte i justissektoren i førstelinje. Samtidig kan kontrollen økes. En profesjonell polititjeneste vil ønske begge deler velkommen. Spørsmålet er hvordan bruken skal reguleres i praksis.

For å forstå viktigheten av dette spørsmålet – må vi imidlertid tilbake i tid til implementering av politiets avlyttingssikre samband Tetra.

Teknologien i dag gjør det mulig å filme i 360 grader, og slik dokumentere alle sider av en sak. Samtidig som videoen kan streames «in real time» – vil den kunne mellomlagres i lokale datasentre der kunstig intelligens sorterer ut adferd som bør analyseres og vurderes videre.

Før dette sendte redaksjonssjefer sine journalister ut ved å lytte til hendelser på det da åpne politisambandet. Media som står klare med kamera for å dekke politiets arbeid kan oppleves som en garantist for rettssikkerhet. Denne muligheten ble erstattet med Twitter, en plattform som politiet skal forlate. Nok en hendelse i Kongsberg er med på å akselerere spørsmålet om hvem som skal kontrollere politiet og hvordan det skal gjøres?

Samtidig handler dette like mye om hvordan vi som samfunn kan sikre politiets arbeidsforhold i en stadig mer krevende arbeidshverdag.

Ny teknologi kan øke sikkerheten

Ved å se nærmere på kriminalstatistikken når det gjelder vold, trusler og forulemping av offentlig tjenesteperson, er det ingen tvil om at vi ser store utfordringer. Trusler mot tjenestepersoner øker i stor grad, samtidig som arbeidsmiljølovgivningens vern mot vold og trusler om vold naturlig også verner ansatte i justissektoren. Ved å innføre bodycams må intensjonen være at både tjenestepersoners og publikums sikkerhet vil kunne øke.

Transparens er nøkkelen for morgendagens justissektor

Med økt åpenhet som en samfunnstrend har også TV-seerne der hjemme fått et innblikk i hverdagen til stadig flere yrkesgrupper. Når media, og ikke minst forskere, blir invitert med på patrulje, skaper det troverdighet og tillit. Digitale verktøy kan være til hjelp i en mer krevende hverdag.

Med utrulling av bodycams kan vi øke åpenheten ytterligere. Slik er dette en naturlig trend av en stadig mer åpen justissektor som er opptatt av tillit i møte med publikum. Dette er store spørsmål som må avklares i tiden som kommer. Så er spørsmålet hvordan dette skal gjennomføres i praksis, ettersom både teknologien og personvernlovgivningen er i stadig endring.

Hva med kunstig intelligens?

Teknologien i dag gjør det mulig å filme i 360 grader, og slik dokumentere alle sider av en sak. Samtidig som videoen kan streames «in real time» – vil den kunne mellomlagres i lokale datasentre der kunstig intelligens sorterer ut adferd som bør analyseres og vurderes videre. Her kan vi se for oss at aggressiv adferd som rettes mot polititjenestepersoner eller andre, automatisk medfører varsling av operasjonssentralen som sender ytterligere bistand uten at noen manuelt må anmode om det.

Dette vil sikre både publikum og tjenestepersoner i ordinære ordensoppdrag, samt sikre oppdragsløsning i akutte og tidskritiske hendelser, som terroranslag. Personvernspørsmålene er mer utfordrende enn de tekniske, der vi må legge inn mekanismer som både sikrer hurtig tilgang for forsvarere og bistandsadvokater i straffesaker, samt tilgang for media og allmennheten for øvrig.

Der transparens er utgangspunktet, bør det imidlertid være mulig å finne gode løsninger som ivaretar alle perspektiv.