Tiltak mot vold og trusler (§ 3A-3) – hva “nødvendige tiltak” betyr i praksis
Når risikovurderingen er gjort, kommer den delen mange utsetter: tiltak som faktisk reduserer risiko. § 3A-3 i forskrift om arbeid krever at arbeidsgiver både utarbeider nødvendige planer og iverksetter nødvendige tiltak, i samarbeid med ansatte og representanter.
Her er en praktisk måte å tenke tiltak på:
Fjern risiko der dere kan – reduser der dere må – og bygg kontroll der risikoen alltid vil finnes.
1) Tiltak i organisering av arbeidet
Dette er ofte “høy effekt” fordi det påvirker hverdagen direkte:
-
klare roller og ansvar i krevende møter
-
fast eskaleringsløp (hvem tilkalles når det strammer seg til?)
-
to-personers løsning i definerte situasjoner
-
kriterier for avvisning/avbrudd av møte
-
rutine for “sikker avslutning” (følging ut, varsling, logg)
Typisk svakhet: For mye overlates til individuell erfaring og personlighet.
2) Tiltak i utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen
Små grep kan gi stor risikoreduksjon:
-
møblering som gir rømningsmulighet
-
plassering av ansatte nær utgang
-
skjerming av sensitive områder
-
venteløsninger som reduserer trykk og frustrasjon
-
adgangskontroll der det er nødvendig
-
tydelig soneinndeling (offentlig/halvoffentlig/sikker sone)
3) Systematisk vedlikehold av utstyr (alarm m.m.)
§ 3A-3 nevner vedlikehold eksplisitt. Det betyr:
-
testregime for alarm (fast frekvens)
-
dokumentert kontroll av batteri/dekning
-
opplæring i bruk + “hva skjer etter at du trykker?”
Typisk svakhet: Alarm finnes, men ansatte stoler ikke på den.
4) Muligheter for å tilkalle hjelp
Dette handler både om teknikk og operativ praksis:
-
tydelig “hjelp-knapp”-rutine og respons
-
intern responsteam/kollegastøtte i åpningstid
-
avtale med vekter/politi der det er relevant
-
kommunikasjonsrutiner ved uteoppdrag/hjemmebesøk
5) Bemanning og alenearbeid (inkl. når det er forsvarlig)
Forskriften løfter alenearbeid og bemanning som sentrale risikofaktorer. Tiltak kan være:
-
definere oppgaver som aldri gjøres alene
-
minimumsbemanning i sårbare tidspunkter
-
“buddy”-ordning ved uteoppdrag
-
digitale check-in/check-out-rutiner
Tiltakspakke: fra “grunnmur” til “full kontroll”
En enkel måte å strukturere arbeidet på:
Grunnmur (må være på plass)
-
tydelig definisjon og rapportering
-
risikovurdering per situasjon
-
basisrutiner for avbrudd/tilkalling hjelp
-
opplæring + enkel øvelse
Styring (forutsigbar drift)
-
bemanningskriterier
-
oppdatert lokal-/møbleringsplan
-
testregime for alarm og responstid
-
månedlig gjennomgang av hendelser/avvik
Full kontroll (robust praksis)
-
regelmessige tabletop-øvelser
-
scenario-trening i egen kontekst
-
måling av effekt (før/etter)
-
integrert lederstøtte og oppfølging
Dokumentasjon: Hvordan vise at dere har gjort det forskriften krever?
Et godt tiltakssystem bør ha:
-
tiltaksliste knyttet til konkrete risikofunn
-
ansvar, frist og status
-
kriterier for effekt (hva skal bli bedre?)
-
plan for informasjon og opplæring
-
rutine for revisjon ved endringer
Denne artikkelen inngår i organisasjonspsykologisk.no sitt faglige arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk risiko og arbeidsgiveransvar, og bygger på forskning, lovverk og praksiserfaring fra norske virksomheter.
Redaksjonen tar imot forslag til temaer, samt faglige bidrag i form av artikler og kronikker: debatt@organisasjonspsykologisk.no.