Be om vurdering
Logg inn

Tiltak mot vold og trusler (§ 3A-3) – hva “nødvendige tiltak” betyr i praksis

Når risikovurderingen er gjort, kommer den delen mange utsetter: tiltak som faktisk reduserer risiko. § 3A-3 i forskrift om arbeid krever at arbeidsgiver både utarbeider nødvendige planer og iverksetter nødvendige tiltak, i samarbeid med ansatte og representanter.

Her er en praktisk måte å tenke tiltak på:
Fjern risiko der dere kan – reduser der dere må – og bygg kontroll der risikoen alltid vil finnes.

1) Tiltak i organisering av arbeidet

Dette er ofte “høy effekt” fordi det påvirker hverdagen direkte:

  • klare roller og ansvar i krevende møter

  • fast eskaleringsløp (hvem tilkalles når det strammer seg til?)

  • to-personers løsning i definerte situasjoner

  • kriterier for avvisning/avbrudd av møte

  • rutine for “sikker avslutning” (følging ut, varsling, logg)

Typisk svakhet: For mye overlates til individuell erfaring og personlighet.

2) Tiltak i utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen

Små grep kan gi stor risikoreduksjon:

  • møblering som gir rømningsmulighet

  • plassering av ansatte nær utgang

  • skjerming av sensitive områder

  • venteløsninger som reduserer trykk og frustrasjon

  • adgangskontroll der det er nødvendig

  • tydelig soneinndeling (offentlig/halvoffentlig/sikker sone)

3) Systematisk vedlikehold av utstyr (alarm m.m.)

§ 3A-3 nevner vedlikehold eksplisitt. Det betyr:

  • testregime for alarm (fast frekvens)

  • dokumentert kontroll av batteri/dekning

  • opplæring i bruk + “hva skjer etter at du trykker?”

Typisk svakhet: Alarm finnes, men ansatte stoler ikke på den.

4) Muligheter for å tilkalle hjelp

Dette handler både om teknikk og operativ praksis:

  • tydelig “hjelp-knapp”-rutine og respons

  • intern responsteam/kollegastøtte i åpningstid

  • avtale med vekter/politi der det er relevant

  • kommunikasjonsrutiner ved uteoppdrag/hjemmebesøk

5) Bemanning og alenearbeid (inkl. når det er forsvarlig)

Forskriften løfter alenearbeid og bemanning som sentrale risikofaktorer. Tiltak kan være:

  • definere oppgaver som aldri gjøres alene

  • minimumsbemanning i sårbare tidspunkter

  • “buddy”-ordning ved uteoppdrag

  • digitale check-in/check-out-rutiner

Tiltakspakke: fra “grunnmur” til “full kontroll”

En enkel måte å strukturere arbeidet på:

Grunnmur (må være på plass)

  • tydelig definisjon og rapportering

  • risikovurdering per situasjon

  • basisrutiner for avbrudd/tilkalling hjelp

  • opplæring + enkel øvelse

Styring (forutsigbar drift)

  • bemanningskriterier

  • oppdatert lokal-/møbleringsplan

  • testregime for alarm og responstid

  • månedlig gjennomgang av hendelser/avvik

Full kontroll (robust praksis)

  • regelmessige tabletop-øvelser

  • scenario-trening i egen kontekst

  • måling av effekt (før/etter)

  • integrert lederstøtte og oppfølging

Dokumentasjon: Hvordan vise at dere har gjort det forskriften krever?

Et godt tiltakssystem bør ha:

  • tiltaksliste knyttet til konkrete risikofunn

  • ansvar, frist og status

  • kriterier for effekt (hva skal bli bedre?)

  • plan for informasjon og opplæring

  • rutine for revisjon ved endringer

 

Denne artikkelen inngår i organisasjonspsykologisk.no sitt faglige arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, organisatorisk risiko og arbeidsgiveransvar, og bygger på forskning, lovverk og praksiserfaring fra norske virksomheter.

Redaksjonen tar imot forslag til temaer, samt faglige bidrag i form av artikler og kronikker: debatt@organisasjonspsykologisk.no.

→ Se våre løsninger