
Forskning og utvikling i lys av skjerpede lovkrav
Fra 2025 skjerpes kravene til psykososialt arbeidsmiljø i norsk arbeidsliv. Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 som tydeliggjør arbeidsgivers plikt til å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.
Dette betyr at norske virksomheter må være mer bevisste på hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres – med hensyn til ansattes helse, sikkerhet og velferd.
Lovendringen fremhever fire sentrale risikoområder:
-
Uklare eller motstridende krav og forventninger
-
Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
-
Ubalanse mellom arbeidsmengde og tilgjengelig tid
-
Manglende støtte og hjelp i arbeidet
Disse faktorene er ikke lenger bare anerkjente utfordringer – de er lovregulerte risikoforhold som skal kartlegges og følges opp systematisk.
Fra forskning til lovpålagt praksis
Gjennom sitt felles arbeid har Ole André Bråten og Anette Falkum vært blant de fagpersonene i Norge som har bidratt mest aktivt til å omsette disse komplekse kravene i praktiske tiltak, veiledning og kunnskapsformidling.
Deres forskning og utviklingsarbeid er forankret i psykologi, organisasjonsteori og arbeidslivsjus – og er særlig rettet mot:
-
Å kartlegge og forstå emosjonelle belastninger i yrker der ansatte møter mennesker i krise, sorg, konflikt eller nød
-
Å utvikle psykososial beredskap i virksomheter der ansatte risikerer å utsettes for trusler, vold, trakassering eller grenseløse forventninger
-
Å styrke ledelse og støttefunksjoner i arbeidet med å forebygge utbrenthet, rollekonflikter og organisatorisk ubalanse
-
Å dokumentere hvordan virksomheter kan etterleve lovens krav i praksis – uten at det oppleves som byråkratisk eller fjernt
Fra fagfellevurderte fagbøker til kompetanseprogram
Bråten og Falkum har bidratt til flere fagbøker på feltet, inkludert håndbøker for justis-, helse- og utdanningssektoren (Cappelen Damm Akademisk), og utviklet digitale kurs, kartleggingsverktøy og lederstøtteprogrammer i tråd med kravene i § 4-3.
De viser hvordan arbeidsgivere kan bruke psykososial risikovurdering og kompetansebygging som praktiske virkemidler for å oppfylle lovens formål: å verne arbeidstakeres helse, sikkerhet og velferd – ikke bare fysisk, men også psykisk og sosialt.
Hva betyr dette for virksomheter?
Lovendringen innebærer ikke bare en skjerping av ansvar – den åpner også for en ny tid i arbeidsmiljøarbeidet:
- Der psykososiale forhold blir like sentrale som fysiske og ergonomiske
- Der arbeid med mennesker anerkjennes som emosjonelt krevende og faglig komplekst
- Der støtte, tydelighet og struktur blir arbeidsgiverens beste verktøy
Vil du vite hvordan dere kan møte de nye kravene?
Bråten og Falkum tilbyr:
-
Kartlegging og risikovurdering etter § 4-3
-
Lederkurs og verneombudstrening
-
Digitale opplæringsprogram tilpasset sektor og rolle
-
Veiledning i hvordan psykososialt arbeidsmiljø kan bli en styrke, ikke bare en plikt
Ta kontakt for en gratis kartleggingssamtale

Ansatte i helse og sosialsektoren opplever rollekonflikter, emosjonelle belastninger - samt vold og trusler.
Anette Falkum har selv bred erfaring fra helsesektoren - sist som leder i spesialisthelsetjenesten ved OUS.

Arbeide i oppvekst- og utdanningssektoren stiller økende krav til ansatte på alle nivå
Ole Andre Bråten og Anette Falkum har utviklet metodikk for å styrke psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Økende utfordringer i justissektoren stiller krav til å utviklet et godt psykososialt arbeidsmiljø
Ole Andre Bråten har selv lang erfaring fra politiet - sist som Politioverbetjent og høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo.