Hvem gjelder dette for?

Kravene er relevante for alle virksomheter der ansatte kan bli utsatt for vold eller trusler, for eksempel i møte med brukere, pasienter, elever, kunder, publikum eller ved arbeid i utsatte situasjoner (som alenearbeid, kvelds-/nattarbeid, hjemmetjenester, transport, mottak/frontdesk). 

Typiske bransjer: helse og omsorg, barnevern, skole/barnehage, NAV og tjenester, rus/psykiatri, vakthold, transport, handel/service, kommunale mottak og publikumsrettede funksjoner.

Hva er nytt fra 2026 – kort forklart

Fra 2026 er reglene samlet i kapittel 3A i forskrift om utførelse av arbeid. Det betyr i praksis at virksomheter må jobbe mer systematisk og dokumenterbart med:

• Organisering som beskytter ansatte (ikke bare “tiltak i etterkant”)

• Kartlegging og risikovurdering som vurderer forhold både samlet og hver for seg

• Planer og tiltak som faktisk fjerner eller reduserer risiko (så langt det er mulig)

• Informasjon og rutiner for forebygging, håndtering, varsling og rapportering

• Opplæring og øvelse som gjentas ved endringer og ved behov

• Oppfølging etter hendelser – både fysisk og psykisk

6 lovpålagte fokusområder fra 01.01.2026

1) Organisering, planlegging og gjennomføring

Hva kravet betyr: Arbeidet skal legges opp slik at ansatte, så langt det er mulig, er beskyttet mot vold og trusler – inkludert verbal og digital belastning.

Hva dere bør ha på plass:

• tydelig rolle- og ansvarsfordeling (leder, ansatte, verneombud, tillitsvalgte)

• rammer for bemanning, alenearbeid og “høyrisiko-situasjoner”

• tydelige beslutningspunkter: når stoppes arbeid/oppdrag? når tilkalles bistand?

Slik kan vi bistå:

• gjennomgang av arbeidsprosesser og risiko i “kritiske kontaktpunkter”

• anbefalinger for organisering, bemanning og praktiske barrierer

2) Kartlegging og risikovurdering

Hva kravet betyr: Dere skal kartlegge forhold ved arbeidet/arbeidsmiljøet som kan gi risiko, og vurdere risikoen både samlet og for hvert forhold – i samarbeid med ansatte og representanter.

Hva dere bør ha på plass:

• en praktisk kartlegging: hvor, når og i hvilke situasjoner skjer/kan det skje?

• vurdering av organisatoriske forhold (arbeidsform, rutiner, arbeidstid, alenearbeid, bemanning)

• vurdering av fysiske/tekniske forhold (lokaler, adgang, alarm, tilkalling av hjelp)

Slik kan vi bistå:

• fasilitert kartleggingsworkshop med ledelse, verneombud og ansatte

• risikovurdering med prioritering (hva haster mest, hva gir størst risikoreduksjon)

• dokumentasjon som er lett å følge opp i HMS-arbeidet

3) Planer og tiltak

Hva kravet betyr: Basert på risikovurderingen skal dere utarbeide nødvendige planer og gjennomføre tiltak som fjerner eller reduserer risiko (så langt det er mulig).

Eksempler på tiltak som ofte har effekt:

• endret organisering (to‑mannsoppdrag i bestemte situasjoner, bedre støttefunksjoner)

• tydelige “stoppunkter” og beslutningsstøtte for ansatte

• fysiske/tekniske tiltak (siktlinjer, skjerming, adgangskontroll, alarm og vedlikehold)

• tilkalling av hjelp (rutiner, responstid, hvem gjør hva – og når?)

Slik kan vi bistå:

• tiltakspakke med prioritering (strakstiltak / 3 mnd / 12 mnd)

• plan for implementering og forankring i linja

• kvalitetssikring av alarm-/tilkallingsrutiner og øvelse

4) Informasjon og rutiner (inkl. varsling og rapportering)

Hva kravet betyr: Ansatte og representanter skal ha nødvendig informasjon om risikofaktorer, tiltak og rutiner – og hvordan hendelser varsles og rapporteres.

Hva dere bør ha på plass:

• enkel og kjent rutine for varsling og rapportering (lav terskel)

• definisjoner og eksempler: hva regnes som trussel, trakassering, digital hets?

• rutiner for håndtering: hva gjør vi i situasjonen – og hvem følger opp etterpå?

Slik kan vi bistå:

• utvikling/forenkling av rutiner (1–2 sider som faktisk brukes)

• kommunikasjonsopplegg og “miniguider” til ansatte/ledere

• støtte til forankring i AMU/HMS-årshjul

5) Opplæring og øvelse

Hva kravet betyr: Der det er risiko, skal ansatte få nødvendig opplæring og øvelse i forebygging/håndtering og eventuelt sikkerhetsutstyr. Dette må gjentas ved endringer og ellers ved behov.

Hva dere bør ha på plass:

• grunnopplæring for nye ansatte + oppfriskning

• praktiske øvelser (scenario og rolletrening), ikke bare e‑læring

• trening i kommunikasjon/de‑eskalering, grensesetting og tilkalling av hjelp

• trening i håndtering av digitale trusler (sosiale medier, meldinger, e-post)

Slik kan vi bistå:

• kurs og scenarioøvelser tilpasset deres situasjoner

• ledertrening: beslutningsstøtte og ivaretakelse

• opplegg for årlig øvelse og dokumentasjon

6) Oppfølging etter hendelser

Hva kravet betyr: Ansatte som utsettes for vold eller trusler skal få nødvendig oppfølging – både for fysisk og psykisk belastning.

Hva dere bør ha på plass:

• tydelig oppfølgingsløp (samme dag / 48 timer / 2 uker)

• lederstøtte: samtaler, avlastning, tilrettelegging

• læring: hendelsesgjennomgang som forbedrer system og tiltak (uten å “skylde på enkeltperson”)

Slik kan vi bistå:

• strukturert debrief/hendelsesgjennomgang

• støtte til leder/HR/verneombud i oppfølging

• forbedringstiltak og oppdatering av risikovurdering

Våre tjenester

(velg det dere trenger)

Kartlegging og risikovurdering

• kartlegging av risikosituasjoner og risikofaktorer

• risikovurdering med prioritering og tiltak

• dokumentasjon som kan brukes i HMS/AMU

Tiltak, rutiner og sikkerhetsopplegg

• tiltakspakke (organisering, fysisk/teknisk, tilkalling av hjelp, bemanning/alenearbeid)

• rutiner for forebygging, håndtering, varsling/rapportering og oppfølging

• plan for vedlikehold av relevant sikkerhetsutstyr (f.eks. alarm)

Kurs, trening og øvelser

• forebygging og håndtering (kommunikasjon, de‑eskalering, grensesetting)

• scenarioøvelser “slik det skjer hos dere”

• trening i digitale trusler og belastninger

Oppfølging etter hendelser

• debrief og strukturert hendelsesgjennomgang

• støtte til leder/HR/verneombud i ivaretakelse og tilrettelegging

• oppdatering av risikovurdering og tiltak etter hendelser

Jeg heter Ole Andre Bråten og er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi med faglig fokus på psykososialt arbeidsmiljø, organisering og risikofaktorer i arbeid som innebærer kontakt med andre. Min bakgrunn har jeg fra forsvar og politi.

Siden 2010 har jeg sammen med Anette Falkum rådgitt virksomheter med risiko for vold og trusler. 

Vold og trusler er sjelden “tilfeldige enkelthendelser” - risikoen utvikler seg ofte i samspillet mellom krav, rammer, bemanning, kompetanse, fysiske forhold, arbeidsprosesser og beslutninger.

Derfor jobber jeg med virksomheter på to nivåer samtidig:

1. systemnivå (organisering, bemanning/alenearbeid, rutiner, barrierer og ledelsesstøtte) og

2. ferdighetsnivå (kommunikasjon, de-eskalering, tilkalling av hjelp, etterarbeid).

Målet er at dere skal få et opplegg som både tåler lovgivers forventninger og fungerer i praksis - for ansatte, ledere og representanter.

Fakta

Da den nåværende arbeidsmiljøloven ble presentert i 2005 (i kraft 1. januar 2006), ble kravene til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø tydeliggjort i § 4-3. Bestemmelsen innebar blant annet at arbeidstaker - så langt det er mulig – skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Dette omtales ofte som en grunnleggende “sikkerhetsnorm” i arbeidslivet.

For å konkretisere pliktene i forskrift ble det etter en rekke alvorlige hendelser innført et eget kapittel i forskrift om utførelse av arbeid: kapittel 23A «Arbeid som kan medføre fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold». Kapittelet trådte i kraft 01.01.2017 og samlet fem tydelige arbeidsgiverplikter: 1) risikovurdering, 2) opplæring og øvelse, 3) informasjon, 4) tiltak og 5) oppfølging.

Fra 01.01.2026 er bestemmelsene flyttet til nytt kapittel 3A «Særlige bestemmelser om vold og trusler», og kapittel 23A er opphevet.

Dette gjør kravene mer synlige og tydeligere strukturert i forskriften. Ny § 3A-1 innfører i tillegg en overordnet plikt som løfter temaet enda tydeligere: Arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at arbeidstakerne - så langt det er mulig - beskyttes mot vold og trusler. Det presiseres også at vold og trusler kan være fysisk, verbal eller digital.

Ny § 3A-2 tydeliggjør at arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidet og arbeidsmiljøet som kan medføre risiko for vold og trusler, og deretter vurdere risikoen både samlet og for hvert forhold. I vurderingen skal det blant annet tas hensyn til hvordan arbeidet organiseres, utforming av lokaler/tekniske løsninger, hvor og når risiko kan oppstå, arbeidstid, alenearbeid, bemanning, kompetanse og effekten av allerede iverksatte tiltak. Kartlegging og risikovurdering skal gjennomføres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Ny § 3A-3 stiller krav om at arbeidsgiver - på grunnlag av risikovurderingen - skal utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen. Tiltak skal vurderes innen blant annet organisering, utforming og tilrettelegging, vedlikehold av relevant sikkerhetsutstyr (for eksempel alarmutstyr), mulighet for å tilkalle hjelp og bemanning/alenearbeid.

Ny § 3A-4 til § 3A-6 viderefører og tydeliggjør krav til informasjon (inkludert rutiner for varsling og rapportering), opplæring og øvelse (med krav om repetisjon ved endringer), og oppfølging av ansatte som utsettes for vold eller trusler - både med tanke på fysisk og psykisk belastning.