Forskrift om vold og trusler - hva kapittel 3A betyr for arbeidsgiver (2026)

Fra 1. januar 2026 er Kapittel 3A – Særlige bestemmelser om vold og trusler innført i Forskrift om utførelse av arbeid, psykososialt arbeidsmiljø, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Det viktigste budskapet er enkelt: Vold og trusler i arbeid er ikke et “individproblem”. Det er et arbeidsmiljø- og HMS-ansvar som skal håndteres systematisk – på linje med annen risiko.

Kapittel 3A beskriver en tydelig kjede:

1. organiser arbeidet for å beskytte ansatte (§ 3A-1)

2. kartlegg og risikovurder (§ 3A-2)

3. planlegg og gjennomfør tiltak (§ 3A-3)

4. gi informasjon og rutiner (§ 3A-4)

5. gi opplæring og øvelse (§ 3A-5)

6. følg opp de som rammes (§ 3A-6)

Hva regnes som vold og trusler?

Forskriften presiserer at vold og trusler kan være fysisk, verbal eller digital. Det betyr at også:

• truende språk og atferd,

• trakasserende meldinger,

• trusler i telefon, e-post, chat og sosiale medier,
  kan være del av risikobildet – hvis det oppstår i jobbsammenheng.

§ 3A-1: Organiser arbeidet for beskyttelse – “så langt det er mulig”

Kravet handler om hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres. I praksis betyr det at virksomheten må kunne vise at dere har gjort konkrete vurderinger og tilpasninger, ikke bare “nulltoleranse” i en policy.

Typiske områder som må vurderes:

• mottak/skrankesituasjoner og ventetid

• hjemmebesøk/oppfølging ute

• brukermøter med høyt konfliktnivå

• alenearbeid og arbeid på kveld/helg

• digital kontaktflate (telefon/chat)

§ 3A-2: Kartlegging og risikovurdering – både samlet og hver for seg

Arbeidsgiver skal kartlegge forhold som kan medføre risiko, og deretter vurdere risikoen. Forskriften peker ut temaer dere “særlig” må ta hensyn til:

• organisering, planlegging og gjennomføring

• lokaler og tekniske løsninger

• hvor/når/i hvilke situasjoner risiko oppstår

• arbeidstidens plassering og organisering

• alenearbeid

• bemanning

• kompetanse

• effekt av allerede iverksatte tiltak

Viktig: Kartlegging og risikovurdering skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere og deres representanter.

§ 3A-3: Tiltak – planer + gjennomføring

Når risikoen er vurdert, skal arbeidsgiver lage planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko så langt det er mulig.

Tiltakene kan handle om:

• hvordan arbeidet organiseres

• utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen

• vedlikehold av utstyr (f.eks. alarm)

• mulighet for å tilkalle hjelp

• bemanning og bruk av alenearbeid

§ 3A-4: Informasjon – risikofaktorer, tiltak og rapportering

Ansatte og representanter skal få nødvendig informasjon om:

• risikofaktorer

• tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp

• rutiner for varsling og rapportering

Dette er et klassisk svakt punkt i mange virksomheter: rutiner finnes, men er ukjent, utydelig eller brukes ulikt.

§ 3A-5: Opplæring og øvelse – ikke bare “kurs”

Der det finnes risiko, skal arbeidsgiver sørge for nødvendig opplæring og øvelse i:

• forebygging og håndtering

• bruk av sikkerhetsutstyr

Og det skal gjentas og tilpasses ved endringer i risikovurderingen og ellers når nødvendig. Med andre ord: “engangskurs” er sjelden nok.

§ 3A-6: Oppfølging – fysisk og psykisk belastning

Når ansatte utsettes for vold/trusler, skal arbeidsgiver sørge for nødvendig oppfølging som omfatter:

• fysisk belastning

• psykisk belastning

Oppfølging må være en plan, ikke improvisasjon.

Sjekkliste: Hva bør dere kunne svare ja på?

• Har vi en felles definisjon av vold og trusler – inkl. digitalt?

• Vet vi hvor/når/situasjoner risikoen oppstår?

• Har vi vurdert alenearbeid, bemanning og arbeidstid som risikofaktorer?

• Har vi tiltak som faktisk reduserer risiko (ikke bare dokumenter)?

• Har ansatte tydelig info om rutiner og rapportering?

• Øver vi jevnlig og ved endringer?

• Har vi en tydelig oppfølgingsplan etter hendelser?