Hvordan forebygge arbeidsrelatert vold?

Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et stadig økende problem for stadig flere yrkesgrupper. Rammede virksomheter kan oppleve så mye som 70 % av langtidssykefraværet etter en vold eller trusselsituasjon knyttes til - eller utløses av denne. Hvordan kan vi forebygge?  

Mange arbeidssituasjoner med høyt konfliktnivå

En høyere andel norske yrkesaktive har de senere år oppgitt at de opplever truende og ydmykende oppførsel og er utsatt for fysisk vold i arbeidet, enn yrkesaktive i de fleste andre europeiske land og EU-gjennomsnittet.  Det er særlig fire yrkesgrupper som skårer høyt: vernepleiere/sosialarbeidere (40,8 prosent), politi/vakter (33,9 prosent), pleie- og omsorgsarbeidere (32,5 prosent) og sykepleiere (27,3 prosent) (Aagestad mfl., 2015). Det fremkommer i dag at ansatte i helse- og sosialsektoren har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb sammenlignet med alle yrkesaktive grupper sett under ett (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø, 2017). Dette bildet er tydelig både i registrerte avvik knyttet til arbeidsrelaterte skader (Arbeidstilsynet, 2018) og i levekårsundersøkelser (Statistisk sentralbyrå, 2018) – som dekker opp eventuelle mørketall ved manglende registrering. 

Helse og sosialsektoren særlig utsatt

Sosialsektoren blir sammen med helsevesenet trukket frem av Arbeidstilsynet som spesielt utsatt (Arbeidstilsynet, 2009). Flere ansatte i sektoren utøver stor grad av autoritet og må gi avslag på brukernes ønsker, noe som øker konfliktpotensialet. Ett eksempel på dette er ansatte i NAV, som ofte opplever at konfliktnivået øker i situasjoner der man ikke kan innfri brukernes forventninger og krav.

De samme utfordringene kan vi finne i barnevernstjenesten, i landets barnevernsvakter og i de ulike institusjoner tilknyttet sektoren. En rekke ansatte her utøver også deler av sitt arbeid i andres hjem, noe som stiller enda tydeligere sikkerhetskrav. De mest utsatte gruppene i sektoren finner man hos sosionomer og barnevernspedagoger, der gjennomførte studier viser at hele 40 prosent opplever vold eller trusler om vold en eller flere ganger hver måned (Svalund, 2009). 

Nasjonal statistikk viser at kommunale virksomheter har størst forekomst av vold og trusler (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø, NOA, 2017) - der man vurderer at sykefraværet kan reduseres betydelig ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen.

Verktøy, strategier og metoder for dette arbeidet i helse- og sosialsektoren er oppsummert av Bråten og Falkum (2019) i boken "Håndbok i konflikthåndtering i helse- og sosialsektoren - forebygging av trakassering, trusler og vold".

Her presenterer de hvordan sikkerheten kan utvikles gjennom øvelse og trening - samt 

Økte utfordinger i oppvekst- og utdanningssektoren

Vold og trusler er også et samfunnsproblem som i økende grad berører oppvekst- og utdanningssektoren. Eidset (2005) gjennomførte en omfattende undersøkelse av 900 lærere fordelt på de ulike klassetrinnene. De ble bedt om å ta stilling til en rekke spørsmål relatert til henholdsvis trusler, fysisk vold og inngripen i voldsepisoder, og svarene gir en pekepinn på situasjonen i Norge. I underkant av 20 prosent av lærerne opplevde å ha blitt truet én eller flere ganger siste fem år. Det var flere som var eksponert for trusler på barne- og ungdomstrinnet enn på videregående skoler. Lærerne med minst erfaring var mest utsatt.

Skoler i byer var mer eksponert enn i landkommuner. I de fleste tilfeller (90 %) var det enkeltelever som kom med trusler. Møte med fysisk vold var på samme måte som trusler, skjevt fordelt på skoletrinn der hele 24 prosent av barneskolelærere hadde opplevd fysisk vold mens det samme omfattet 11 prosent av lærere i ungdomsskolen og 4 prosent på videregående skole. Selv om det ikke legges vekt på dette i undersøkelsen, vil potensialet for alvorlige skade øke med utøverens alder - slik at de relativt få hendelsene i videregående skole kan utgjøre en stor risiko for de ansatte som rammes.

Når det gjelder inngripen i voldshendelser - uoversiktlige situasjoner der læreren kan komme til skade - er dette situasjoner som er godt kjent for lærerne. Hele 57 prosent hadde i løpet av de siste fem årene opplevd slike. I overkant av ti prosent svarer at de har grepet inn fem eller flere ganger. Ungdomstrinnet skilte seg her negativt ut: hele 74 prosent av de ansatte på rene ungdomsskoler hadde grepet inn i truende situasjoner eller voldsepisoder mellom andre. 

Forskningsbaserte strategier for tryggere oppvekst- og læringsarenaer er presentert nærmere av Bråten og Falkum (2019) i boken "Håndbok i konflikthåndtering i oppvekst- og utdanningssektoren - forebygging av trakassering, trusler og vold". Her presenterer de hvordan trygge oppvekst- og læringsarenaer kan etableres. 

Kan økt trusselnivå ovenfor ansatte i justissektoren påvirke rettssikkerheten?

Kriminalstatistikken i perioden 2003 til 2020 viser at antall tilfeller med vold mot offentlig tjenestemann økte fra 876 til 1903 anmeldte forhold – en økning på over 130 prosent. Andre tilstøtende forhold, som hindring og forulemping av offentlig tjenestemann, har doblet seg i samme periode, med 2664 anmeldte forhold i 2020. Trusler mot offentlig tjenestemann har økt fra 103 til 1333 anmeldte forhold i samme periode – en økning på nærmere 1200 prosent.

Kriminalstatistikken forteller slik om en langt mer krevende hverdag for ansatte i justissektoren enn tidligere. Det er et økende problem som går ut over helsen, arbeidsmiljøet og på sikt rettssikkerheten (Bråten og Falkum, 2022) presenterer nye strategier i dette arbeidet i boken "Håndbok i konflikthåndtering i justissektoren - risikovurdering og beslutningstaking i første linje" 

På sikt kan vold og trusler ut fra dagens nivå kunne påvirke både rekruttering til noen av de viktigste oppgavene i samfunnet - samt redusere vilje til å gå inn i krevende oppgaver på vegne av samfunnet. 

70% økt risiko for høyt sykefravær - kan det reduseres?

Arbeide med forebygging av vold og trusler i arbeidslivet handler også om å opprettholde et bærekraftig arbeidsliv for ansatte som utsettes for en stadig økende risiko.

En dansk studie konkluderte med at sykefraværet kunne reduseres med 10 % der man reduserte eksponering for vold og trusler. I en norsk kontekst må vi anta at effekten kan bli langt større. 

Hos helse- og sosialarbeidere har vold og trusler om vold størst betydning for et høyt sykefraværsnivå (21 dager i året eller mer).  De som utsettes for vold og trusler om vold, har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefravær sammenliknet med de som ikke utsettes for vold og trusler på jobben.

Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, fant man at den mest robuste risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefravær blant kvinner i helse og sosialsektoren var vold og trusler om vold.

Norge har nå over 430 000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, viser tall fra SSB. Vi har i tillegg over 250 000 sysselsatte i barnehage og skole, hvorav 75 prosent kvinneandel blant ansatte i grunnskolen og hele 90 prosent kvinneandel i barnehager. 85 % av ansatte i helse- og sosialfag er kvinnelige ansatte. 

Målrettet arbeid med psykososialt arbeidsmiljø generelt og vold og trusler spesielt - øker tryggheten og reduserer sykefraværet, der vi knytter arbeidet til konkrete målbare tiltak. Det handler om å tilføre kompetanse for et bærekraftig arbeidsliv der alle ansatte kan oppleve å være trygge på jobb. 

Les mer om vårt grunnkurs i forebygging av vold og trusler på arbeidsplassen