MOTTA 100 % SKREDDERSYDD KOMPETANSEPROGRAM

Hvordan forebygge vold og trusler på arbeidsplassen?

Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et stadig økende problem for stadig flere yrkesgrupper. Rammede virksomheter kan oppleve så mye som 70 % av langtidssykefraværet etter en vold eller trusselsituasjon knyttes til - eller utløses av denne. Hvordan kan vi forebygge?  

Mange arbeidssituasjoner med høyt konfliktnivå

En høyere andel norske yrkesaktive har de senere år oppgitt at de opplever truende og ydmykende oppførsel og er utsatt for fysisk vold i arbeidet, enn yrkesaktive i de fleste andre europeiske land og EU-gjennomsnittet.  Det er særlig fire yrkesgrupper som skårer høyt: vernepleiere/sosialarbeidere (40,8 prosent), politi/vakter (33,9 prosent), pleie- og omsorgsarbeidere (32,5 prosent) og sykepleiere (27,3 prosent) (Aagestad mfl., 2015). Det fremkommer i dag at ansatte i helse- og sosialsektoren har mer enn dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for vold og trusler på jobb sammenlignet med alle yrkesaktive grupper sett under ett (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø, 2017). Dette bildet er tydelig både i registrerte avvik knyttet til arbeidsrelaterte skader (Arbeidstilsynet, 2018) og i levekårsundersøkelser (Statistisk sentralbyrå, 2018) – som dekker opp eventuelle mørketall ved manglende registrering. 

Helse og sosialsektoren særlig utsatt

Sosialsektoren blir sammen med helsevesenet trukket frem av Arbeidstilsynet som spesielt utsatt (Arbeidstilsynet, 2009). Flere ansatte i sektoren utøver stor grad av autoritet og må gi avslag på brukernes ønsker, noe som øker konfliktpotensialet. Ett eksempel på dette er ansatte i NAV, som ofte opplever at konfliktnivået øker i situasjoner der man ikke kan innfri brukernes forventninger og krav.

De samme utfordringene kan vi finne i barnevernstjenesten, i landets barnevernsvakter og i de ulike institusjoner tilknyttet sektoren. En rekke ansatte her utøver også deler av sitt arbeid i andres hjem, noe som stiller enda tydeligere sikkerhetskrav. De mest utsatte gruppene i sektoren finner man hos sosionomer og barnevernspedagoger, der gjennomførte studier viser at hele 40 prosent opplever vold eller trusler om vold en eller flere ganger hver måned (Svalund, 2009). 

Nasjonal statistikk viser at kommunale virksomheter har størst forekomst av vold og trusler (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø, NOA, 2017) - der man vurderer at sykefraværet kan reduseres betydelig ved å arbeide forebyggende mot vold og trusler om vold på arbeidsplassen. Verktøy, strategier og metoder for dette arbeidet i helse- og sosialsektoren er oppsummert av Bråten og Falkum (2019)

Ansatte i helsesektoren står overfor en rekke utfordrende samhandlingssituasjoner, de møter mennesker i en vanskelig fase av livet med pårørende som naturlig engasjerer seg. Arbeidssituasjoner ved både somatiske og psykiatriske avdelinger stiller store krav til å håndtere pasienter og deres pårørende på en god måte. Ansatte på legevakter og i akuttmottak tar imot mennesker i en hektisk og akutt fase i deres liv. Ambulant arbeid i ambulansetjeneste, hjemmetjeneste, innen psykisk helse og i andre områder stiller store krav til å ivareta pasientens verdighet og integritet på den ene siden og sin egen sikkerhet på den andre. Trakassering, trusler og vold er en økende utfordring for alle ansatte i helsesektoren. Særlig gjelder dette i møte med personer under påvirkning av alkohol, narkotika, psykiske lidelser eller et høyt stressnivå. Tidligere studier bekrefter dette bildet, der 28 prosent av helse- og omsorgsarbeidere og 17 prosent av sykepleiere beskriver at de møter trusler og vold hver måned (Svalund, 2009).

 

Det er gjennomført en rekke studier av spesielt utsatte grupper i sektoren, der en studie av 536 ansatte ved 20 forskjellige legevakter er ett eksempel. Hele 77 prosent av respondentene beskrev her at de hadde blitt utsatt for verbal utskjelling det siste året, 42 prosent hadde vært utsatt for trusler, mens 33 prosent hadde vært utsatt for vold (Joa og Morken, 2010). I tillegg til å påvirke de ansatte vil denne utfordringen også på sikt ha betydning for hvordan offentlige helsetjenester vil være tilgjengelige for allmennheten. 

Økte utfordinger i oppvekst- og utdanningssektoren

Vold og trusler er også et samfunnsproblem som i økende grad berører oppvekst- og utdanningssektoren. Eidset (2005) gjennomførte en omfattende undersøkelse av 900 lærere fordelt på de ulike klassetrinnene. De ble bedt om å ta stilling til en rekke spørsmål relatert til henholdsvis trusler, fysisk vold og inngripen i voldsepisoder, og svarene gir en pekepinn på situasjonen i Norge. I underkant av 20 prosent av lærerne opplevde å ha blitt truet én eller flere ganger siste fem år. Det var flere som var eksponert for trusler på barne- og ungdomstrinnet enn på videregående skoler. Lærerne med minst erfaring var mest utsatt. Skoler i byer var mer eksponert enn i landkommuner. I de fleste tilfeller (90 %) var det enkeltelever som kom med trusler.

Møte med fysisk vold var på samme måte som trusler, skjevt fordelt på skoletrinn der hele 24 prosent av barneskolelærere hadde opplevd fysisk vold mens det samme omfattet 11 prosent av lærere i ungdomsskolen og 4 prosent på videregående skole. Selv om det ikke legges vekt på dette i undersøkelsen, vil potensialet for alvorlige skade øke med utøverens alder - slik at de relativt få hendelsene i videregående skole kan utgjøre en stor risiko for de ansatte som rammes.

Når det gjelder inngripen i voldshendelser - uoversiktlige situasjoner der læreren kan komme til skade - er dette situasjoner som er godt kjent for lærerne. Hele 57 prosent hadde i løpet av de siste fem årene opplevd slike. I overkant av ti prosent svarer at de har grepet inn fem eller flere ganger. Ungdomstrinnet skilte seg her negativt ut: hele 74 prosent av de ansatte på rene ungdomsskoler hadde grepet inn i truende situasjoner eller voldsepisoder mellom andre. 

Registrerte hendelser i skolesektoren utfyller dette bildet. I Oslo-skolen var det eksempelvis ett år registrert 1549 hendelser i de ordinære skolene med nærmere 14 000 ansatte, mens det i spesialskoler, byomfattende spesialgrupper på grunnskolenivå og spesialgrupper i videregående skole (tilrettelagt opplæring) var registrert hundre flere hendelser med vold og trusler i en lærerstab på nærmere 1300 (Utdanningsetaten, 2017).

Vold og trusler om vold kan ha alvorlige konsekvenser for lærernes psykiske helse og vil kunne virke inn på den enkeltes oppfatning av arbeidsmiljø, trivsel og arbeidssituasjon (Svalund, 2009). Det fremheves at det oppleves som mer akseptabelt å snakke om mobbing mellom elever enn om voldsutøvelse fra elever mot lærere, og dette kan medføre at lærerne som blir utsatt for vold får mindre støtte og opplever dårligere mestringsfølelse (Skåland 2016). Forskningsbaserte strategier for tryggere oppvekst- og læringsarenaer er presentert nærmere av Bråten og Falkum (2019) 

Kan økt trusselnivå ovenfor ansatte i justissektoren påvirke rettssikkerheten?

Kriminalstatistikken i perioden 2003 til 2020 viser at antall tilfeller med vold mot offentlig tjenestemann økte fra 876 til 1903 anmeldte forhold – en økning på over 130 prosent. Andre tilstøtende forhold, som hindring og forulemping av offentlig tjenestemann, har doblet seg i samme periode, med 2664 anmeldte forhold i 2020. Trusler mot offentlig tjenestemann har økt fra 103 til 1333 anmeldte forhold i samme periode – en økning på nærmere 1200 prosent. Kriminalstatistikken forteller slik om en langt mer krevende hverdag for ansatte i justissektoren enn tidligere. Det er et økende problem som går ut over helsen, arbeidsmiljøet og på sikt rettssikkerheten (Bråten og Falkum, 2022). Dette er et bredt fagområde som dekker ansatte i politiet, kriminalomsorgen og tollvesenet, militærpoliti og militære vakter samt for vektere, ordensvakter og andre med sikkerhetsoppgaver - både privat og offentlig. Tematikken er aktuell for andre yrkesgrupper med kontroll og tilsynsoppgaver - da den utløsende faktoren her ofte er utøvelse av autoritet. 

På sikt kan vold og trusler ut fra dagens nivå kunne påvirke både rekruttering til noen av de viktigste oppgavene i samfunnet - samt redusere vilje til å gå inn i krevende oppgaver på vegne av samfunnet. 

Vold og trusler som psykososiale arbeidsmiljøfaktorer 

Første gang vi så økt vektlegging av denne type situasjoner, var ved revidering av arbeidsmiljøloven i 2006.

Her ble det implementert en grunnleggende sikkerhetsnorm i arbeidslivet der det fremgår at «Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.» (§ 4-3, 4. ledd). Ved å benytte betegnelsen «andre» beskriver forarbeidene at loven har som mål å verne mot alle personer som kan representere en risiko for arbeidstaker. Vi ser at bestemmelsen tar sikte på å fange opp både pågående og etterfølgende reaksjoner, samtidig som det foreligger et tydelig forbehold knyttet til sikkerhetsarbeidet på dette området. 

Fra januar 2017 ble alle norske virksomheter pålagt økte krav, samlet i et nytt kapittel i arbeidsmiljøloven (kap. 23 A). Presiseringen i hvordan arbeidsgiver skal gå frem i dette arbeidet, kommer etter en rekke alvorlige hendelser og en gradvis økning i risiko for stadig flere yrkesgrupper,

Forebygger risko ved kjennskap til risikofaktorer

Det fremgår at «arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold. Ved planlegging, utforming og utførelse av arbeidet skal arbeidsgiver sørge for en enkeltvis og samlet vurdering av forhold som kan innebære fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold». 

Krav til kartlegging er imidlertid ikke et nytt krav da det tidligere har fremgått av internkontrollforskriften. Det fremgår videre tydelig av arbeidsmiljøloven § 3-1 at «Organisasjonen skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene». Det fremgår videre av de skjerpede kravene at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter gis nødvendig informasjon om risikofaktorer knyttet til vold og trussel om vold, samt iverksatte tiltak og rutiner for å forebygge, håndtere og følge opp volds- og trusselsituasjoner.

Det er når den enkelte ansatte tydelig ser dette samspillet at risiko kan forebygges. Det fremgår videre at arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold. Det å varsle om en volds- eller trusselsituasjon er av stor betydning både for å øke egen sikkerhet i situasjonen og for å redusere uheldige belastninger i ettertid. Det er viktig å understreke at alle arbeidstakere har et aktivt ansvar for å medvirke til et trygt arbeidsmiljø. I dette ligger en medvirkningsplikt til både å benytte tilgjengelig sikkerhetsutstyr (for eksempel ta med alarm inn i samtale), å varsle kollegaer og ledelse om faresituasjoner (tidlig be om støtte ved opplevd økt konfliktnivå) samt å avbryte arbeidet der det ikke kan fortsette uten fare (benytte evakueringsmulighet). Der dette samspillet blir tydelig gjennom øvelse og trening reduseres risiko. 

Teoretisk og praktisk opplæring trygger ansatte

Det nedfelles tydelige krav til opplæring og øvelse. For det første skal det «ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold gis nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner, samt i bruk av eventuelt sikkerhetsutstyr». Ved å benytte begrepet «skal» er dette et ufravikelig krav for alle virksomheter der driften medfører fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold. For det andre er det videre krav til at opplæring og øvelse gjentas – noe som vil øke kvalitet og læring.

Nåværende og fremtidige revisjoner bygger på generelle opplæringskrav i arbeidsmiljøloven § 3-2 der det fremgår at: «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig.» Ansatte som savner slik opplæring, har mulighet for aktiv påvirkning gjennom verneombud og arbeidsmiljøutvalg. 

70% økt risiko for høyt sykefravær - kan det reduseres?

Arbeide med forebygging av vold og trusler i arbeidslivet handler også om å opprettholde et bærekraftig arbeidsliv for ansatte som utsettes for en stadig økende risiko.

En dansk studie konkluderte med at sykefraværet kunne reduseres med 10 % der man reduserte eksponering for vold og trusler. I en norsk kontekst må vi anta at effekten kan bli langt større. Hos helse- og sosialarbeidere har vold og trusler om vold størst betydning for et høyt sykefraværsnivå (21 dager i året eller mer). 

De som utsettes for vold og trusler om vold, har om lag 70 prosent høyere risiko for et høyt sykefravær sammenliknet med de som ikke utsettes for vold og trusler på jobben.

Ved å ta hensyn til alder, utdanning, helse og livsstilsfaktorer, samt mekaniske risikofaktorer som tunge løft og arbeid i fremoverbøyd stilling, fant man at den mest robuste risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefravær blant kvinner i helse og sosialsektoren var vold og trusler om vold. Norge har nå over 430 000 sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning, viser tall fra SSB. Vi har i tillegg over 250 000 sysselsatte i barnehage og skole, hvorav 75 prosent kvinneandel blant ansatte i grunnskolen og hele 90 prosent kvinneandel i barnehager. 85 % av ansatte i helse- og sosialfag er kvinnelige ansatte. 

Målrettet arbeid med psykososialt arbeidsmiljø generelt og vold og trusler spesielt - øker tryggheten og reduserer sykefraværet, der vi knytter arbeidet til konkrete målbare tiltak. Det handler om å tilføre kompetanse for et bærekraftig arbeidsliv der alle ansatte kan oppleve å være trygge på jobb. 

Les mer om vårt grunnkurs i forebygging av vold og trusler på arbeidsplassen

Vi rådgir små som store virksomheter for å møte lovpålagte krav, utvikle sin virksomhet og skape nye muligheter i møte mellom forskning og praksis.

Vi vil gjerne snakke med deg, og synes det er hyggelig å bli kontaktet om både små og store spørsmål. Hos oss finner du kunnskapsrike rådgivere som motiveres av å skape resultater for våre klienter. 

For oss er kunnskapsdeling en viktig del av vår virksomhet.  

Se vår sommerkampanje på digitale kurs