Nå er det psykososiale arbeidsmiljøet like viktig som det fysiske

Psykososial risiko er ikke trivsel

I mange år har arbeidsmiljøarbeid i praksis vært dominert av det fysiske: ergonomi, støy, inneklima, kjemikalier og sikkerhet. Det psykososiale arbeidsmiljøet har i større grad blitt omtalt som kultur, trivsel eller «myke» forhold – ofte løsrevet fra styring, organisering og ledelse.

Med den nylig vedtatte proposisjonen om endringer i arbeidsmiljøloven § 4-3 er dette skillet nå tydeligere enn noen gang utdatert. Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke bare viktig – det er rettslig likestilt med det fysiske, og har vært det i norsk arbeidsmiljølovgivning helt siden 1977. Forskjellen er at dette nå presiseres, tydeliggjøres og konkretiseres for arbeidsgivere og ledre

Arbeidsmiljø handler om arbeidet – ikke om trivselstiltak

Et gjennomgående poeng i proposisjonen er at arbeidsmiljø ikke først og fremst handler om trivselsskapende velferdstiltak, men om hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres. Dette gjelder både fysiske og psykososiale forhold.

Departementet er tydelig på at det psykososiale arbeidsmiljøet lenge har hatt en svakere og mer fragmentert regulering enn det fysiske, til tross for at lovens forsvarlighetskrav alltid har omfattet begge deler 

Resultatet har vært at mange virksomheter har manglet et klart bilde av hva som faktisk forventes av dem.

Den nye strukturen i § 4-3 innebærer at psykososiale faktorer ikke lenger kan behandles som sekundære, diffuse eller individuelle forhold. De er en del av arbeidsgivers kjerneansvar.

Psykososial risiko er systemisk – ikke individuell

Proposisjonen peker på at psykososial risiko i stor grad oppstår som følge av organisatoriske forhold. Blant faktorene som fremheves er:

• uklare eller motstridende krav og forventninger

• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker

• høy arbeidsmengde og tidspress uten tilstrekkelige ressurser

• manglende støtte og hjelp i arbeidet

Dette er ikke personlige egenskaper hos arbeidstakeren. Det er strukturelle forhold ved arbeidet som skal kartlegges, vurderes og håndteres på linje med fysiske risikofaktorer.  

Her ligger også et viktig korrektiv til en utbredt misforståelse i arbeidslivet: at psykososiale utfordringer primært handler om robusthet, mestring eller individuelle samtaler. Proposisjonen understreker at slike tilnærminger ikke kan erstatte systematisk risikostyring.

Dokumentert sammenheng mellom arbeid og helse

Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for lovendringen er omfattende. Forskningen viser tydelig sammenheng mellom psykososiale arbeidsmiljøfaktorer og:

• psykiske plager og lidelser

• muskel- og skjelettplager

• hjerte- og karsykdommer

• sykefravær og frafall fra arbeidslivet

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt rapporterer over halvparten av norske arbeidstakere høye jobbkrav, og en betydelig andel opplever både rollekonflikter, emosjonelle belastninger og lav lederstøtte – særlig i sektorer med arbeid tett på mennesker.

Dette er bakgrunnen for at departementet vurderer det som nødvendig å tydeliggjøre regelverket, ikke for å innføre nye krav, men for å gjøre eksisterende plikter mer forståelige og anvendelige.

Likestilling med det fysiske arbeidsmiljøet

Et sentralt poeng i proposisjonen er ønsket om symmetri i lovverket. Bestemmelsen om fysisk arbeidsmiljø (§ 4-4) har lenge hatt en tydelig innledende hovedregel som favner alle relevante faktorer. Den nye strukturen i § 4-3 gjør det samme for det psykososiale arbeidsmiljøet.

Dette er ikke bare en teknisk endring. Det sender et tydelig signal til virksomheter, tilsynsmyndigheter og domstoler: psykososiale forhold skal vurderes med samme alvor, systematikk og profesjonalitet som fysiske risikoforhold.

Et ledelses- og styringsansvar

Et gjennomgående tema i proposisjonen er at psykososialt arbeidsmiljø ikke kan delegeres bort som et HR- eller personalansvar. Det er et spørsmål om styring, organisering og ledelse, og dermed et ansvar som hviler på arbeidsgiver og virksomhetens ledelse.

Departementet viser til at regelverk i seg selv har en viktig veiledende og normerende funksjon. Når kravene tydeliggjøres i loven, øker sannsynligheten for at virksomheter faktisk arbeider systematisk og forebyggende med disse forholdene.

 Fra trivsel til forsvarlighet

Den kanskje viktigste konsekvensen av endringene er et tydelig skifte i perspektiv:
Fra trivsel til forsvarlighet.
Fra individ til organisasjon.
Fra reaksjon til forebygging.

Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke lenger et spørsmål om hvordan ansatte har det, men om hvordan arbeid legges til rette. Det har det egentlig aldri vært – men nå er det ikke lenger mulig å overse.