Oppfølging etter belastende hendelser: ivaretakelse, retur til drift og læring

Oppfølging etter belastende hendelser: ivaretakelse, retur til drift og læring

Belastende hendelser på jobb kan være vold og trusler, alvorlige feil, brå dødsfall, store konflikter, trakassering eller andre situasjoner som setter ansatte under sterkt press.

God oppfølging handler om to ting samtidig:

1. Ivaretakelse av mennesker (trygghet, støtte, mestring)
2. Retur til trygg drift – og læring som reduserer risiko for gjentakelse

Dette er ikke “myke tiltak ved siden av HMS”. Psykososialt arbeidsmiljø er en del av kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Kort fortalt – lederens huskeliste

Avklar akutt behov: trygghet, ro, støtte og praktiske tiltak.

Gi tydelig lederstøtte og en plan for de neste dagene/ukene.

Bruk psykologisk førstehjelp og en gjennomgang med læringsfokus (ikke press til emosjonell deling).

Følg opp over tid: reaksjoner kan komme forsinket.

Dokumentér læring og forbedringstiltak – med ivaretatt personvern.

Akuttfasen (første timer og dager): hva bør leder gjøre?
1) Sikre trygghet og avlastning

Gi mulighet til pause/avløsning.

Sørg for praktisk støtte (transport, kontakt med pårørende ved behov).

Unngå at den/de berørte blir stående alene i det første tidsrommet.

2) Kort avlastnings-/støttesamtale (1:1 eller lite team)

Målet er å skape oversikt, normalisere vanlige reaksjoner og avtale neste steg – ikke å “tvinge frem deling i gruppe”.

(Helsedirektoratet anbefaler psykologisk førstehjelp og læringsdebrief fremfor psykologisk debrief.)

3) Tydelig plan videre (24–72 timer)

Avklar:

1. Når tar dere oppfølging igjen?
2. Hvem er kontaktpunkt?
3. Hva skal/skal ikke gjøres de neste dagene (arbeidsoppgaver, eksponering, makker, pauser)?
4. Trenger dere midlertidig tilrettelegging allerede nå?
5. Oppfølging (dager til uker): fra reaksjon til funksjon

God oppfølging er ofte enkel, men må være systematisk:

• Oppfølgingssamtaler (1:1) med nærmeste leder
• Vurdering av midlertidig tilrettelegging (oppgaver, arbeidstid, makker, gradvis retur)
• Kollegastøtte (formell eller uformell)
• Vurdering av behov for BHT/ekstern bistand
• Husk: Noen reagerer lite i starten, men mer etter noen dager.

Vold og trusler: krav som bør speiles i praksis

Ved risiko for vold/trusler skal virksomheten jobbe systematisk med:

• Kartlegging og risikovurdering (inkl. alenearbeid, bemanning, kompetanse, lokaler/tekniske løsninger)
• Planer og tiltak for å fjerne/redusere risiko
• Informasjon om risikofaktorer, tiltak/rutiner og varsling/rapportering
• Opplæring og øvelse
• Oppfølging av både fysisk og psykisk belastning etter hendelser

Dette gir en praktisk bro fra “hendelsen skjedde” → “hvordan reduserer vi risiko fremover”.

Hendelsesgjennomgang med læringsfokus (læringsdebrief)

Når situasjonen er stabil:

• Hva skjedde – og hva var rammene rundt?
• Hvilke barrierer fungerte, hvilke sviktet?
• Hvilke tiltak gjør vi nå (organisering, opplæring, rutiner, tekniske løsninger)?
• Hvordan sikrer vi at tiltak faktisk gjennomføres og evalueres?

Debrief: hva bør dere vite?

Det finnes ulike debrief-former. Mange har gode erfaringer med strukturerte gjennomganger og støtte. Samtidig er det viktig å være bevisst metodevalg og frivillighet – og at formålet er støtte/mestring og læring, ikke press til emosjonell deling. 

Dokumentasjon, varsling og personvern (kortversjon)

Registrér hendelser og skader i tråd med HMS-rutinene. Arbeidsgiver skal registrere personskader, men unngå å lagre unødvendige helseopplysninger i HMS-systemer.

Ved alvorlig skade eller dødsfall ved arbeidsulykke: arbeidsgiver skal varsle Arbeidstilsynet og politiet straks.

Sjekkliste: oppfølging som faktisk virker

• Har vi en enkel rutine som ledere kan følge i akuttfasen?
• Har vi avtalt oppfølgingstidspunkt og kontaktpunkt?
• Har vi vurdert tilrettelegging og støttebehov – ikke bare “tilbake i drift”?
• Har vi en trygg læringsgjennomgang og konkrete tiltak etterpå?
• Oppdaterer vi risikovurdering og tiltak slik at risiko faktisk reduseres?
• Evaluerer vi: ble ansatte ivaretatt, og ble risiko redusert?

 Hvordan vi kan hjelpe

Organisasjonspsykologisk bistår med:

- oppfølgingsopplegg for ledere og team etter hendelser
- kollegastøtte og strukturert ivaretakelse over tid
- gjennomgang av hendelser med læringsfokus (retur til drift + forbedring)
- forbedring av rutiner og øvelser

I vårt arbeid skiller vi mellom defusing, psykogisk debrief og psykologisk førstehjelp som metoder. 

Trenger dere støtte i en krevende situasjon – eller vil dere bygge beredskap før neste hendelse?

Klikk her «Be om vurdering».

Kilder og rammeverk: 

Helsedirektoratet – systematisk ivaretakelse etter uønskede hendelser:

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/ivaretakelse-etter-uonskede-hendelser/del-2--ivaretakelse-av-helsepersonell-og-andre-medarbeidere/systematisk-fremgangsmate-for-ivaretakelse-av-medarbeidere-etter-uonskede-hendelser