Psykososialt arbeidsmiljø som fundament for virksomhetens robusthet

– Du løfter psykososialt arbeidsmiljø som et av de viktigste fagområdene i dag. Hvorfor det?

Fordi det handler om hvordan mennesker faktisk har det på jobb – og hvordan organisasjoner fungerer i praksis.

Vi vet at arbeidsmiljø ikke bare påvirker trivsel, men også helse, beslutninger, samhandling og evnen til å gjennomføre oppgaver. Når det psykososiale arbeidsmiljøet ikke er godt nok, får det konsekvenser – både for den enkelte og for virksomheten.

Det er derfor dette ikke er et sideområde. Det er et kjerneområde.

– Hva ligger i begrepet psykososialt arbeidsmiljø slik du bruker det?
Jeg legger særlig vekt på hvordan arbeidet er organisert, hvordan krav og forventninger er utformet, og hvordan mennesker samhandler i arbeidshverdagen.

Det handler om faktorer som:

• uklare eller motstridende krav
• emosjonelle belastninger i arbeid med mennesker
• tidspress og arbeidsmengde
• støtte fra ledelse og kollegaer
• kvaliteten på samhandling og kommunikasjon

Dette er forhold som enten kan bidra til mestring – eller til belastning.

– Hvorfor blir konflikthåndtering så sentralt i dette bildet?
Fordi konflikter ofte er den mest synlige konsekvensen av et arbeidsmiljø som ikke fungerer optimalt.

Mange av de sakene vi ser – trakassering, varslingssaker, samarbeidsproblemer, sykefravær – har ofte sitt utgangspunkt i konflikter som ikke er forstått eller håndtert riktig.

Derfor er konflikthåndtering ikke bare en ferdighet. Det er en nøkkel til å arbeide systematisk med arbeidsmiljøet.

– Hvordan startet ditt arbeid med dette fagfeltet?
Jeg startet i operativ tjeneste. Først i FN i fredsbevarende tjeneste, der jeg fikk erfaring med hvordan konflikter utvikler seg under press.

Da jeg kom hjem, begynte jeg i politiet. Der ble det tydelig at en stor del av arbeidet i praksis handler om konflikthåndtering.

Dette førte til at jeg søkte meg til Politihøgskolen, hvor jeg skrev politiets første lærebok i konflikthåndtering og var med på å utvikle det som eget fagområde.

Siden 2010 har jeg arbeidet med organisasjoner som møter konflikter i ulike former, og skrevet flere fagbøker sammen med Anette Falkum.

– Hvordan ser du utviklingen i arbeidslivet?
Jeg opplever at kravene til ansatte har blitt mer sammensatte.

Samtidig ser vi internasjonalt at dette er et økende problem. Ifølge ILO har 23 prosent av arbeidstakere globalt opplevd vold eller trakassering i løpet av arbeidslivet, og psykologisk vold er den mest utbredte formen.

Dette viser at vi ikke snakker om enkeltsaker. Vi snakker om strukturelle utfordringer i arbeidslivet.

– Hva betyr dette for norske virksomheter?
Det betyr at arbeidsmiljøarbeid må bli mer konkret og mer systematisk.

Arbeidsmiljøloven stiller tydelige krav til at virksomheter skal sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det innebærer blant annet å:

• ivareta arbeidstakers integritet og verdighet
• forebygge trakassering
• beskytte ansatte mot vold og trusler
• håndtere belastninger knyttet til arbeidets organisering

Dette er ikke noe som kan løses med generelle tiltak alene.

– Du er kritisk til hvordan mange jobber med dette i dag. Hvorfor?
Fordi mye av arbeidet fortsatt er for generelt.

Det er for mye bruk av standardkurs og ferdige konsepter som skal dekke kravene i lovverket, uten at de faktisk treffer den virkeligheten ansatte står i.

Arbeidsmiljøloven krever lokal kartlegging og vurdering av risiko. Det betyr at virksomheten må forstå sine egne utfordringer – ikke bare ta i bruk generelle løsninger.

– Hva bør virksomheter gjøre annerledes?
De må starte med å stille riktige spørsmål:

Hva skaper belastning hos oss?
Hvor oppstår konfliktene?
Når øker risikoen for uheldige hendelser?

Deretter må tiltak utvikles lokalt, i samarbeid med ansatte, tillitsvalgte og verneombud.

Dette handler om:

• kartlegging av risikofaktorer
• vurdering av hvordan de påvirker ansatte
• utvikling av konkrete tiltak
• opplæring, øvelse og trening

– Hvor kommer du inn i dette arbeidet?
Jeg bistår ledere og organisasjoner med å forstå og håndtere dette i praksis.

Det kan være gjennom kartlegging, risikovurdering, lederstøtte, utvikling av strukturer eller gjennomføring av øvelse og trening.

Målet er ikke bare å ha rutiner – men å kunne bruke dem når det faktisk gjelder.

– Hva er ditt viktigste budskap til ledere?
Det psykososiale arbeidsmiljøet er ikke noe som ligger ved siden av drift.

Det er en forutsetning for at virksomheten skal fungere.

Når arbeidsmiljøet er godt, styrker det både kvalitet, samhandling og gjennomføringsevne. Når det svikter, øker risikoen – både for ansatte og for virksomheten som helhet.

Derfor bør dette være et av de viktigste satsningsområdene i årene som kommer.