Aktuelt

Vold og trusler i arbeidslivet

Sju av ti virksomheter mangler tilstrekkelig beskyttelse

Arbeidstilsynets årsrapport for 2025 avdekker alvorlige mangler i hvordan norske virksomheter beskytter ansatte mot vold og trusler. Her er funnene - og hva din virksomhet bør gjøre nå.

I 2025 ble en ung barnevernsansatt drept mens hun var alene på jobb ved en privat barnevernsinstitusjon i Oslo. Hendelsen var en brutal påminnelse om at vold på arbeidsplassen ikke er et abstrakt risikoscenario -  det er virkelighet for tusenvis av norske arbeidstakere hver eneste dag.

Arbeidstilsynets årsrapport for 2025 dokumenterer omfanget av problemet, og funnene bør være en vekker for alle arbeidsgivere i utsatte sektorer.

Hva fant Arbeidstilsynet?

I tilsyn med sykehjem og hjemmetjeneste fant Arbeidstilsynet at over syv av ti virksomheter manglet tilstrekkelig kartlegging, risikovurdering, plan og tiltak for å beskytte arbeidstakerne mot vold, trussel om vold, og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

I barnevernstjenester var brudd på regelverket om vold og trusler det hyppigste funnet. Flere tilsyn var koblet til varselssaker fra ansatte som hadde blitt eksponert for vold og trusler.

Gjennomgående manglet det en helhetlig og systematisk kartlegging av forhold som kan bidra til økt risiko. Dokumentasjonen manglet beskrivelser av hvor og når hendelser kan oppstå, og viste ikke tydelig nok hvordan risikoen var vurdert.

Problematikken gjelder ikke bare helse- og sosialsektoren. Vold og trusler er en utfordring også i undervisningssektoren, i NAV, i butikk og kundeservice, og i en rekke andre yrker der ansatte møter mennesker i sårbare eller pressede situasjoner.

Hvorfor svikter forebyggingen?

Etter å ha arbeidet med vold og trusler i arbeidslivet i over femten år, og skrevet tre fagbøker om temaet hos Cappelen Damm Akademisk, ser vi gjentatte mønstre i virksomheter som ikke lykkes med forebyggingen.

Det første er at risikovurderingen er generisk. Mange virksomheter har gjennomført en kartlegging, men den er ikke knyttet til de faktiske arbeidssituasjonene der vold og trusler kan oppstå. En risikovurdering som sier «det kan oppstå vold» uten å spesifisere hvor, når, mot hvem og under hvilke omstendigheter, er i praksis verdiløs.

Det andre er at tiltakene ikke er operasjonalisert. Det holder ikke å ha en prosedyre som sier «kontakt leder ved hendelser». Ansatte trenger konkret opplæring i konfliktdempende kommunikasjon, de-eskaleringsteknikker og fysisk sikkerhet. De trenger å vite hva de skal gjøre i det øyeblikket situasjonen eskalerer — ikke bare i teorien.

Det tredje er at alenearbeid ikke er tilstrekkelig vurdert. Drapet på den unge barnevernsansatte skjedde mens hun var alene på jobb. Arbeidsmiljøloven § 4-1 stiller krav til at alenearbeid skal vurderes særskilt der det er risiko for vold og trusler. Likevel ser vi at mange virksomheter ikke har gjort denne vurderingen.

Hva krever regelverket?

Arbeidsmiljøloven er tydelig. Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen, utarbeide planer og iverksette tiltak. For virksomheter der ansatte kan bli utsatt for vold og trusler, innebærer dette konkret:

Kartlegging av hvilke situasjoner som kan innebære risiko for vold og trusler - ikke generelt, men knyttet til de faktiske arbeidsoppgavene og arbeidssituasjonene i virksomheten.

Risikovurdering som dokumenterer dette, og som vurderer alenearbeid, arbeidstid, fysisk utforming av arbeidsstedet og kompetansenivå hos de ansatte.

Handlingsplan med konkrete tiltak, ansvarlige personer og tidsfrister.

Tiltakene skal omfatte både forebygging (redusere sannsynligheten for at hendelser oppstår) og håndtering (hva som gjøres når en hendelse inntreffer).

Opplæring av alle ansatte som kan bli utsatt er noe mange arbeidsgivere opplever som krevende. Opplæringen skal være tilpasset de konkrete risikoforholdene i virksomheten, ikke generell. 

Det er derfor ikke tilstrekkelig å leie inn eksterne kursleverandører som presenterer sine konsept. Risiko i den enkelte situasjon skal ligge til grunn for opplæringen - som skal være praktisk og gi reell overføringsverdi til de situasjoner som har fremkommet i risikoanalysen. 

Rutiner for oppfølging etter hendelser - defusing, debriefing og individuell oppfølging må også settes i system. 

Eksplosiv vekst i e-læring

Et lyspunkt i årsrapporten er den massive økningen i bruk av Arbeidstilsynets e-læring om vold og trusler: fra 1 500 deltakere i 2024 til over 31 000 i 2025. Det tyder på at bevisstheten øker. Men e-læring alene er ikke nok. Simuleringstrening, scenariobaserte øvelser og praktisk ferdighetstrening er nødvendig for at ansatte skal kunne handle riktig i pressede situasjoner.

Hva bør du gjøre nå?

Start med en gjennomgang: Har virksomheten din en risikovurdering som er knyttet til de faktiske arbeidssituasjonene der vold og trusler kan oppstå? Er tiltakene konkrete og operasjonaliserte? Har ansatte fått praktisk opplæring med reell øvelse og trening - basert på risikoen? 

Hvis svaret er nei på ett eller flere av disse spørsmålene, er virksomheten din i den gruppen som Arbeidstilsynet finner mangler hos - og som risikerer pålegg ved neste tilsyn.

Denne artikkelen er basert på Arbeidstilsynets årsrapport 2025. Ole Andre Bråten og Anette Falkum er forfattere av tre håndbøker i konflikthåndtering hos Cappelen Damm Akademisk, og leverer risikovurdering, opplæring og simuleringstrening for virksomheter i utsatte sektorer.